Dikt

DIKT
av Helge Stangnes

Jeg har forfatterens tillatelse til å legge ut noen dikt. Jeg anbefaler alle som liker diktene å kjøpe bøkene hans, eller låne på biblioteket. Han har mange kjempegode dikt, jeg hadde faktisk problemer med å velge hva jeg skulle ha med på sidene her.

MINE FJELL

Bak de lange lengtings mil,
gjømt i dis av drøm og daga
slør som år og tid har laga,
skimte eg en fjern profil,
og som møte med en kjenning
i ei glad tilbakevending
undres eg: – Kor står det tel?
mot min barndoms blåe fjell.

Mine fjell, –
i de bratte gråsteinstindan
leve endå drømmen, minnan,
undringa – når dagen skjømtes
på ka skapninga som gjømtes
i de tronge, mørke skar.

Mine fjell, –
der dem sto som himmelstengsel
fostra eventyr og lengsel
i si blåning imot natt:
drømmen om å toppan klive,
sprenge grensa, våge livet,
føre heim den gjømte skatt.

Mine fjell
e de trygge, e de samme,
de som sto som ring og ramme
om min første spinkle sang,
urtidsgråe mastodonta
rundt en barndoms horisonta
og en ungdoms utferdstrang.

Trauste fjell,-
de du veit – som alltid e der,
de du kjenne og kan se der
om du trøytne underveis;
barndoms fjell med tagg og tinde
står som relieff i minnet,
stansa ut i kambrisk gneis.

I ei brå førandrings tid,
i en straum som flyt førbi deg
vil det landet du bær i deg
som en del av den du blei,
være jord førr dine røtter,
stav og sti førr dine føtter,
ankerfeste, seilings-lei.

Attom slør av levde år
ligg en krans av blåe tinda,
sveipt i dis av drøm og minna
med en himmelvendt profil,
som et anker mot førandring
i min tankes pilgrimsvandring
– bak de lange lengtings mil.
Helge Stangnes 
fra samlinga "Landet og lyset" 
Nordkalott-Forlaget 1996

NO SLOKNE LIEN
No slokne lien langs alle fjordan
der bjørka strør sine brente blad
En sommer kom – og va gjest på jorda.
No e han borte.
Kor blei han a?

Du gjekk og venta, du gjekk og trudde.
Det va så mykje du sku få gjort.
Men sommar´n va berre her og snudde;
han kom så seint
og han for så fort

Se, tindan kler seg med kvite krone,
en vinter bie, og banke på.
Hør, Nakkefossen har skifta tone,
no søng han mollstemt
førr stein og strå

Det stryk en seglar mot sør i sundet
med brukte daga som last ombord.
Der færes alle de ting du kunne
men ikkje nådde
og ikkje gjor`

Så døyves dagen, så sløkkes tindan,
så tennes lys under bratte fjell,
så stilne fjorden, så spakes vindan,
og alt e frostblå
oktoberkveld.
Helge Stangnes 
fra samlinga "Landet og lyset" 
Nordkalott-Forlaget 1996

MÅSEGG I MAI
No kauke det svartbak på holman og hågan,
et opus i vår-yr erotisk falsett,
og utover fjorden, rundt viken og vågan,
Ligg ea med kajl’n og jodle duett.
Eg skjønn’ ikkje ordan, men høre på tonen
at teksten antagelig e av en sort
som neppe e gangbar der indremisjonen
har møta og drøfte moral og abort

Eg får ikkje sove, eg ligg her i senga
med vinduet åpent – førr natta e sval –
og høre på skrålet og flaksing av venga
og føle meg merkelig kvil og vital.
Det e som om bruset av vårlige tona,
av olling og svinprat fra fjæra tel fjells,
har åpna på sluser førr yre hormona,
– førresten så åt eg jo måsegg tel kvelds

– Skal tru om ho Berte som bor borti gården
ligg våken og plages med søvnen som eg?
Skal tru om ho ligg der og tenke på våren?
– då tenke ho kanskje i farta på meg.
Eg trur det e best å stå opp og kle på seg
og rusle bortover, som naboa bør,
og kakke på ruta og by ho på måsegg,
så fremt ho vil bidra med flatbrød og smør

Og dersom ho åpne og føle seg fresta
av delikatessan ho gratis kan få,
så ska eg betru ho – når varen e testa –
en hemmelig plan som eg nettopp kom på:
– Eg veit der fins marked førr enkelte vara
som verke på vesse vitale organ,
så no ska eg starte med oppdrett av
måse
tel eggproduksjon førr eksport tel Japan!
Helge Stangnes
fra samlinga "Lys langs en fjord"
Nordkalott-Forlaget 1992

De 3 neste diktene er fra samlinga "Frø i vind" som er utgitt på Nordkalott-Forlaget 2003

MOT LYS
Så ga du oss atter ei dagning
med himmel i rosa og rødt;
en time i undring og dragning
mot lys som av mørke blir født.
På ny spelles solgudens drama
bak nattblåe tinda i sør;
det evige, årlige lys-panorama
med Helios som regissør.
Vi veit at i dag skal det hende;
vi veit at et under skal skje:
En kant av ei sol-glo skal brenne
der sør mellom tindan et ste’.
Ei mørketids venting e omme
og dagen skal feires med fest,
– men hjelp oss å holde på
drømmen om lys
når sol e blitt kverdagens gjest

FRØ I VIND
Som kvite dun mot haustblå fjell
flyg frø i vind.
Vårherre veit korhen dem fell
og feste finn.

Som frø i vind flyg kverdags-ord
ifrå mi stø.
Vårherre veit om her fins jord
førr mine frø.

Og siden jeg trådte mine barnesko i ei lita bygd som heter Klåpen så synes jeg at jeg må ha med dette diktet:

INTERNETT
Nei, internett, sei han Johan,
det sette spiss på saken.
Der kan man taste damer fram
aldeles spillernaken.

Med internett, sei han Johan,
ligg heile kloden åpen.
Då e man nærmast verdensmann
om så man bor i Klåpen

3 kommentarer til Dikt

  1. Rikke sier:

    Takk til deg og forfatter for deling av nydelige dikt.
    Jeg kommer i en spesiell stemning når jeg leser diktene hans.

  2. admin sier:

    Hyggelig at du liker diktene. Ja jeg er liker diktene til Helge Stangnes og er glad for at jeg fikk lov å legge de ut.

  3. Anne-Lise Undersrud sier:

    Jeg skulle gjerne hatt diktet «Eg veit om en ange som kjem når det våres»
    Er det mulig at det kan bli lagt ut?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *